Noen ganger sitter det langt inne å be andre om hjelp. Vi ønsker jo aller helst å klare oss selv og ikke føle at vi er til bry. Rajmonda fra Albania måtte legge bort alle slike hemninger da hun ba Misjon Uten Grenser om hjelp.

Rajmonda er gift og har tre barn. Uten fast jobb og med en svært ustabil inntekt, var hverdagen til familien hennes preget av usikkerhet. De strevde for alvor med å klare seg. Penger til mat, klær, sko, husleie, skolesaker, helt dagligdagse ting som er en selvfølge for oss, var en konstant bekymring for dem. De få oppdragene som mannen hennes klarte å finne etter dager og timer på jobbjakt, ga rett og slett ikke nok penger i kassa. 

Frykten for å bli hjemløse hang over dem som et evig mareritt og hverdagen ble etter hvert så tøff at de ikke kunne klare seg uten hjelp.  

I fjor høst besøkte jeg Albania. Et lite land ved Adriaterhavet der veien fra kritthvite strender og sydenstemning til slum er svært kort. Jeg møtte mange familier som Rajmondas. Familier med drømmer og ønsker for livet, men uten muligheter på egenhånd.

I dette landet går fortsatt fattigdom i arv fra generasjon til generasjon. Dårlig økonomi hindrer barn i de aller mest vanskeligstilte familiene i å gå på skole. Noen foreldre ser heller ikke verdiene i skolegang og gjør derfor ikke så mye for å sende barna dit. De små vokser opp som analfabeter og havner etter hvert i den samme onde fattigdomssirkelen som foreldrene sine.

Vi snakker ofte om å gripe dagen, leve livet og nyte hverdagen. Rajmonda og familien lever på mange måter ikke, de bare overlever. Men nå gir hjelpen fra Misjon Uten Grenser dem heldigvis håp!

Målet er at de om noen år kan stå på egne bein. At de kan vinne tilbake livet. At de kan leve igjen.

Bli fadder og hjelp en familie som Rajmondas du også! Ditt bidrag kan bety en stor forskjell