Mens romfolkdebatten raser i norske medier, tenker jeg på ei lita jente med alt for store sandaler.
Det var et kort møte. Men jeg husker den lille jenta med de store sandalene selv om det snart er to år siden. En uflidd og forsiktig jente som bodde sammen med brødrene og sin gamle bestefar i en fattig landsby i Romania. Mor og far hadde reist bort for å tjene penger til å forsørge familien.
Stor arbeidsledighet, lave lønninger og høye priser gjør det vanskelig å overleve som fattig i Øst-Europa. Mange mødre og fedre opplever at de aldri strekker til og aldri kan gi barna sine det beste. Det er en vond følelse. Som en siste utvei drar noen bort fra hjemstedet for å lete etter arbeid. Barna sitter igjen hjemme og må betale den høyeste prisen. En hverdag uten mamma og pappa, med ubesvarte spørsmål og savn, gjør livet ekstra vanskelig.
Desperasjon og fortvilelse rådet blant de menneskene som var igjen i den rumenske landsbyen jeg besøkte i oktober 2011. Det finnes mange slike landsbyer i Øst-Europa der fattigdommen nærmest går i arv. Uten klær, sko og nok mat kan ikke barna gå på skolen. Uten skolegang er det helt håpløst å få seg jobb og uten jobb, ingen inntekt. Fattigdomssirkelen kan virke umulig å bryte.
Det er trist at det finnes så stor fattigdom i Europa at mødre og fedre må forlate barna sine for å klare å forsørge dem. Det er trist at mennesker må sitte på et gatehjørne og tigge penger for at barna skal kunne gå på skole. Det er trist at uskyldige barn ikke en gang får en sjanse til å lykkes i livet.
Som fadder i Misjon Uten Grenser kan du hjelpe fattige barn og familier i Øst-Europa. Den lille jenta med de store sandalene har fadder og får hjelp. Det er godt å vite at noen ser og bryr seg når mamma er langt borte.
Hilsen Marte