Suppekjøkken redder liv

Misjon Uten Grensers nye suppekjøkken i landsbyen Krupnik i Bulgaria hindrer fattige mennesker fra å sulte. 47 år gamle Lyubomir er aleneforsørger for det lille barnebarnet sitt og helt avhengig av det daglige måltidet de får der.

Varm mat hver dag

Ved en tilfeldighet fikk Lyubomir høre om Misjon Uten Grensers arbeid blant de fattige i landsbyen der han bor. Som en siste utvei, tok han med seg lille Denis for å spørre om hjelp. På suppekjøkkenet som holder til i den lokale menigheten, får de nå et varmt måltid hver ukedag. Hjelpen betyr mye for Lyubomir. Det er noe stabilt i en ellers usikker hverdag. - Et måltid hver dag hindrer oss i å sulte. Maten fra suppekjøkkenet er næringsrik og god, sier en takknemlig bestefar.

Vanskelig hverdag

Et kaldt, trist og sparsommelig møblert rom er hjemmet deres. Lille Denis og bestefar har en vanskelig hverdag på egenhånd. Uten jobb og med dårlig helse er det ikke lett for Lyubomir å skulle ha ansvar for et lite barn. - Jeg klarer knapt å forsørge meg selv. Men uansett hvor tøft det er, kan jeg ikke forlate barnebarnet mitt, forteller den omsorgsfulle bestefaren.

Reiste fra sønnen sin

Han har vært alene siden skilsmissen fra kona for 20 år siden. Deres eneste datter til utlandet for å finne arbeid. I Bulgaria er arbeidsledigheten stor og sjansene for å få jobb små. Etter noen år i Hellas kom hun tilbake med en sønn. Hun fortalte ikke noe om faren til barnet og reiste igjen kort tid etter, uten å ta med seg sønnen. Lyubomir har tatt vare på gutten siden.

Et stort ansvar

Med strøjobber i bygningsbransjen som eneste inntektskilde, lever de fra hånd til munn. De vet ingenting om morgendagen. Det lille rommet der de bor er det eneste stedet Lyubomir har råd til å leie Oppvarming har de ikke penger til. Denis blir ofte forkjølet og får infeksjoner fordi det er for kaldt for ham der. Lyubomir strever også selv med dårlig helse.

Suppe og Guds ord

Bare i Bulgaria har Misjon Uten Grenser sju suppekjøkken. I samarbeid med lokale menigheter deler vi ut daglige måltider til fattige mennesker. Det gjør en stor forskjell i hverdagen. De vet at de ikke kommer til å sulte. Samtidig får de høre om Gud og hans omsorg for dem. Det skaper en indre trygghet og ro som gjør livet enklere og leve. Også den gode samtalen de får over en suppetallerken betyr mye for fattige, ensomme mennesker